Vendeskjær

Navnet vendeskjær kommer fra at det er mulig å vende på skjæret når den ene siden har blitt slitt. Etter vending kan du bruke den andre siden, og på den måten få fullt utbytte av vendeskjæret.

Vendeskjæret kan fint brukes til både dreiing og fresing. Vendeskjær og industrien for metallbearbeiding skjøt virkelig fart på 1900-tallet, da den industrielle revolusjonen førte med seg maskinkraft og elektrisitet. På denne tiden var verktøyene bare litt hardere enn de materialene man benyttet, noe som gjorde at verktøyenes levetid ikke var spesielt lang. 

Vendeskjærverktøy  

Skjærende verktøy ble som sagt utviklet på 1900-tallet og består av to ulike typer: roterende verktøy og vendeskjærverktøy. Ettersom de består av utskiftbare deler som er fastspent på verktøykroppen, er de ofte utformet med flere egger som som kan indekseres suksessivt etter hvert som de slites ut. De brukes ofte til fresing, hulling og dreiing.

Verktøymateriale for vendeskjær har utviklet seg over tid og er i dag mye mer motstandsdyktige mot høye temperaturer, skjærehastigheten er høyere, og levetiden er lengre. Et hardere verktøymateriale har lengre levetid, men gir høyere risiko for skader under ufordelaktige arbeidsforhold. Et mykere verktøymaterial muliggjør arbeid under ufordelaktige bearbeidingsforhold, men gir høyere risiko for skader, noe som gjør at de må kjøres saktere, og levetiden er ikke like lang.

Det er vanlig at vendeskjær lages i hardmetall. Andre materialer som skjær kan bestå av, er keramikk, cermet, polykrystallinsk diamant og kubisk bornitrid. Materialene har ulike karakteristiske fordeler og bruksområder.

Når det kommer til blant annet dreiing og fresing, er det lurt å bruke skjæreolje og skjærevæske. Bruk av ulike typer skjæremidler kan forlenge verktøyenes levetid betydelig.